Startside

19.12.05

Besøk hos Watsonian & Squire i England.

I begynnelsen av desember besøkte Maarten den eldste - nå eksisterende - produsenten av vogner.

Etter at jeg påtok meg importen for Squire ble det en tur til England for å danne meg et bilde av produsenten og bli noe bedre kjent med folkene. Samtidig kunne jeg ta med meg noen tilhengere i kassevogna. Fra Newcastle er det et drøyt stykke, hovedsakelig på motorveier, i et landskap som stor sett består av grønne marker og sauer. I tillegg regnet det nærmest uavbrutt i de dager jeg opphold meg på den grønne øya. Venstrekjøring gikk problemfritt og de engelske trafikanter viste en helt annen kjørekultur en det vi må regne med her hjemme.

Selve "fabrikken" liger ved en knøtt liten landsby i noe de kaller for et industriområde. Vi i Norge forestiller oss nok noe annet under en slik betegnelse, på området finnes bare små bedrifter som, dreieverksted, møbelreparatør, kunstmaler, butikk for dyrefor, en liten landhandel og altså Watsonian & Squire som med sine 20 ansatte er rene giganten i dette området.

Watsonian ble startet i 1912, det er altså virkelig snakk om en pioner i sidevognbygging. Noen av de eldste vogner hadde flettede kurvstoler som sete. Mot slutten av 60 årene begynte det å skrante, økonomien var dårlig, ledelsen uten struktur og kvaliteten sterk dalende. Squire startet i 1972, det var Forretningsmannen Peter Rivers Fletcher og teknikeren Mike Raahauge (danske foreldre) som startet med sidevogner under navnet Squire. I  1974 var Watsonian kommet til konkursens rand og Squire (som hold til i nærheten) kjøpte/fusjonerte med det gamle ærverdige merket. Derved flyttet de inn i Watsonian lokaler som var betydelig større og der er de den dag i dag.

Bildet viser ikke hele firma, murstensbygget til høyre er vesentlig lenger og på baksiden befinner seg et maken som hører med. Her produseres sidevogner av merke Watsonian og Squire + tilhengere av merke Squire. Men - hovedtyngden på omsetningen ligger på importen av Royal Enfield (gammelt engelsk tradisjonsmerke som nå produseres i India) og import av små barnemotorsykler. RE syklene blir en for en plukket ned og forandret slik at kvaliteten kan bli anstendig, i tillegg lager de sin egen "clubmann" modell (en gammel caferacer som India ikke produserer) ved å skifte en mengde deler mot selvproduserte. Inne i hallene er det intet som tyder på det vi forbinder med moderne produksjon, her bygges sidevogner og modifiseres Royal Enfield om hverandre. Fabrikken har dog en imponerende maskinpark, her kan de nesten lage hva som helst. Alle i produksjonen er skikkelige håndverkere som kan det de holder på med.

Disse engelskmenn har en helt annen oppfatning av sidevognkjøring en for eks. EML og EZS, jeg er overbevist om at de kan lage like avanserte (og dyre) byggesett om de vil - men de tenker annerledes. Peter og Mike ser at markedet for dyre spesialsykler er så begrenset at de overlater det til andre, selv har de en filosofi om at en må kunne tilby et rimelig alternativ til den som vil prøve seg med vogn, eller som  vil skifte mellom å kjøre med eller uten i perioder (slik som vi gjorde i gamle dager). Derfor har de foretatt omfattende tester med en rekke moderne motorsykler for å se om hvilke av disse kan kjøres med vogn uten risiko for skader på ramme, hjul, gaffel osv. Til de sykler som de så går god for, leverer de festesett. I noen tilfeller lager de forsterkninger/hjelperamme for de sykler de har funnet for å være for svake. Men, slike løsninger er "løsninger", ingen perfeksjon. Kjøreegenskapene på en solosykkel med påmontert vogn kan ikke måle seg med et skikkelig bygg, derimot kan prisen i noen tilfeller halveres. Og - du kan skru vognen av når du vil kjøre solo.

Forskjellen på sidevognene fra Watsonian og Squire ligger tydelig i utseendet, Watsonian har f. eks. flere typer som passer fint til en eldre sykkel med preg av nostalgi. Fjæringen på Watsonian er dog meget kort og hard, den på Squire er bedre. Squire bygget også en vogn for EZS, det er typen RX4. (derimot lages RX5 bare med enerett for EZS), nå fortsetter RX4 bare som Squire modell. De har foreløpig ingen planer om å komme med nye modeller, markedet er for lite og gir ikke tilstrekkelig økonomisk avkastning for å drive utviklingsarbeid. Interessant å nevne er at de leverer Watsonian til Japan, der finnes nå en Yamaha spesialmodell med originalmontert Watsonian.

Tilhengerne har blitt endret noe i de seneste årene, men også her har man ingen planer om å komme med nye modeller. Salgets tyngdepunkt ligger på D18 mens D10 og D21 selges i meget lite  antall.

Etter besøket hos disse vennlige britene som tilsynelatende hadde alléverdens tid måtte jeg tilbringe 3 dager med sightseeing (vente på båtavgang). Da er årstiden ikke passende, desember er regn og atter regn, men jeg fikk nå med meg noe kultur ved å se på gamle slott, ruiner osv.

                                                                                                        Maarten Mager